En blogg for familier med lopper i blodet

Skøvde – Arena Skøvde badeland

Påsken kommer, og i tradisjonen tro blir det svensketur. Rettere sagt, Skøvde, med badelandet på Arena Skøvde som høydepunktet for ungene. I tillegg til å møte deres svenske slekt da så klart. Mors far, bror og søster med respektive. Og til sammen 7 fettere og kusiner. Vi stikker nedover tidlig skjærtorsdag, klare for å innta onkels hus. 14 stykk fordelt på 3 soverom. Dette blir liv. Bestefar og Ingrid har vært smarte og valgt hotell. Vi andre er for gjerrige. Kjøreturen tar i overkant av 4 timer, men halvveis tar vi en lengre stopp i Uddevalla. Det er kanonvær og vi spiser pizza på torvet i t-skjorte. Mor skal også kjøpe en gave til far fra slekten. 40-års presangen. Godt å se at mor er ute i god tid, ettersom det er utsolgt for det hun skal ha i Uddevalla. Kanskje de har det i Skøvde sier hun. Fortsatt 30 timer til overrekkelse.

Uddevalla

Vi er fremme i Skøvde rundt 13. Mor har tid på politistasjonen for å fornye sitt svenske pass. Norskt har hun ikke. Vi rekker akkurat en frisørtime for jentene før hun må løpe til stasjonen. På vei ut av frisørsalongen fyller Willy lommene med gratis påskesjokolade. Far underholder ungene med å la de klatre på inngangen til en byggeplass. Etter 20 minutter ringer mor og sier hun ikke kan bestille nytt pass uten et svenskt vitne. Vi nordmenn er tydeligvis ikke pålitelige nok, så søsteren hennes må komme å vitne. 

Tur hos frisøren (Søren)
Byggeplass i Skøvde sentrum

Vel fremme hos onkel er det nesten bare å slenge ungene til sengs, mens vi voksne holder ut noen timer ekstra. Men vi er rutinerte nok til å legge oss tidlig ettersom det er flere timer på badeland i vente dagen etterpå

Arena Skøvde

Vi er på plass på Skøvde Arena rett etter det åpner neste dag. Ungene er i 100. Det er egentlig vi voksne også. Bading er egentlig en behagelig måte å underholde unger på. Det er på med svømmebriller og baderinger. Far forsøker å presse på bestefar et par også, men han er ikke enig. Hverken i baderinger eller humoren. Badelandet er kanonbra. Det går Superland i Sarpsborg en høy gang. Tre små sklier som ungene tar selv. 

Tre store sklier som vi voksne henger med på. Den ene kan vi sitte i badering i. Det gjør det enda artigere. Far og Willy ser døden i hvitøyet når vi kaster oss inn i The Black Hole, hvor vi halvveis inne i mørket får stopp. Det er tydeligvis for mye friksjon i shortsen til far. Vi kan høre en gutt med betydelig mindre friksjon i shortsen allerede er på vei ned bak oss. Far dytter på som en gal med den ene armen og Willy på fanget. Vi rekker akkurat å kaste oss ut i bassenget i bunnen før det kommer et prosjektil ut bak oss. Det var første og siste gang vi testet The Black Hole. Vi tester heller ut et malstrømsbasseng. Det er dødskult for ungene. De blir sent rundt i ring i ganske stor hastighet, og det funker bra med baderinger. Bortsett fra litt for høye hyl og antydning til panikk et par ganger. Dagen avsluttes med at det blir storm i et av de store bassengene og store bølger skyller over oss. Ungene er i 100. Alle er med bortsett fra bestefar som har funnet pensjonistbassenget. Han ligger der og halvsover, mens vi kjemper mot tsunamibølger.

Etter lunsj blir det lekeparken. Bortsett fra for mor da. Hun gjør et forsøk til på å finne gave. Turen til lekeparken avsluttes med at alle drar tilbake bortsett fra far og 4 unger. Det ender med sandkrig og ungene kaster sko og det meste av klær. Veldig morsomt, men ikke spesielt populært blant de voksne når vi kommer tilbake. Buksesand er litt pes å få bort.

Når ungene sover er det ost og kjeks og utdeling av gave. Far åpner i vill spenning. Inne i pakken ligger det en eske til allergitabletter med påklistret lapp med: Jeg er en airpod. Mor hadde ikke fikset oppgaven og måtte improvisere. Utrolig artig. Men far er superfornøyd med det som en dag vil være ekte airpods.

AirPods

Neste dag blir det en sving innom noen lekeparker før vi skal ta turen hjem. Eller forsøke å komme oss hjem. Far har surra bort nøklene. Han leter febrilsk og har ikke turt si noe ennå. Da kommer mor og sier: Jeg har booket oss inn en natt på en hytte i Lidkøping. Vi har jo fortsatt to dager fri, og noe må vi jo gjøre. Far må krype til korset og innrømme at det blir vanskelig å komme seg dit. Hele slekta leter uten å finne noe. Konklusjonen blir at den ligger innelåst i bagasjerommet på bilen. Fantastisk. Det blir telefon til Sparebank 1 forsikring og en time senere står en enorm Vikingbil ute på gaten. En behjelpelig fyr kommer og fikser opp. Han brekker ut døren så han får brukt en ståltråd til å åpne døra. Mens han svetter og jobber rekker Willy å spørre 3 ganger: Hva heter du gamlefar? Akkurat som det ikke var pinlig nok fra før av. Men han fikser det og far finner nøkkelen i bagasjerommet. Hipp Hurra. Lidkøping, here we come.

Viking er på plass for å få ut nøkkelen

Halve påska unnagjort, og endelig er slekta kvitt oss. For denne gang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *