Matlaging med barn er egentlig en smart ting å gjøre. Vi blir så klart litt aktiviserte, men når maten er klar er det plutselig om å gjøre og spise mest. Ikke akkurat sånn det pleier å være. Spesielt ikke med kokkekunnskapene mine. Om det er å stappe pinnekjøttet i en slow cooker eller kullifisere quesadillasen. Men hjemmelaget pizza er genialt. Selv ikke jeg roter det til når bunnen er ferdiglaget. Det er bare å kline på med pålegg.
Klining blir det. Det er pizzafyll over alt. Men mest nede i magen til ungene. Ost og skinke går ned på høykant. Ikke at det gjør så mye. Det merkeligste er at de absolutt skal ha smør på pizzaen. Jeg må passe på at det blir noen smørefrie soner til meg selv. Willy har også funnet seg en kaffekopp med bilde av Elvis på. Så mens det er matlaging med barn i huset går Elvis på full guffe. Det vekker herlig pinlige minner fra diverse karaokebarer jeg har vært innom. Ikke at mine opptredener er dårlige. Det er bare alle andre sine.
Så matlaging med barn gikk som en lek. Kanskje litt mye lek, men skitt au som vi gamlinger sier. Alle 4 ble veldig fornøyd med resultatet. Både delene med smør og de uten. Det ble ingenting igjen til lunsj eller matpakke dagen derpå.
Elvis – Suspicious Minds
Så hva er bedre enn å avslutte med låta som en kompis og jeg alltid sloss om å synge på lugubre karaokebarer. Det er også tett oppunder kvaliteten min.