En blogg for familier med lopper i blodet
Fangsten på hummerfiske

Hummerfiske

Jeg har blitt invitert ut til onkelen min for å være med på hummerfiske. Det blir siste runden for i år ettersom fisket avsluttes 30. november. Så da er det bare å skrape sammen de varme klærne jeg har, og komme meg til Slevik. Jeg prøvde jo å fiske med teiner i sommer også. Både fra land og fra snekka til onkelen min, men totalt uten fiskelykke. Denne gangen er det profesjonelt påstår onkelen min. Vi får nå se ettersom han aldri har gjort noe profesjonelt i hele sitt liv. Jeg leier meg en bil gjennom Hyre.no ettersom Johanna har ungene og bilen. Det er en Seat. Fin bil, men med elendig varmeapparat. Jeg er i nærheten av å få koldbrand i løpet av den timen kjøreturen tar.

På vei på hummerfiske
På vei

Jeg kommer frem 12:45. Onkel sa jeg skulle komme rundt 12-13. Da får jeg huden full ettersom han mente jeg skulle kommet 12. Han og 3 av de 4 sønnene hans sitter og venter. De 3 småungene (alle er vel over 190) kakler i munnen på hverandre og henger seg på utskjellingen. Det her skal bli gøy. Vi tøffer utover i snekka som vi lånte flere ganger i sommer. Det er tåkete, men det er deilig å komme seg på sjøen. Det må være over 10 år siden sist jeg var på hummerfiske. Det var når bestefar og jeg holdt på med det. Min profesjonelle onkel har null kontroll på hvor teinene er. Han har et ark han har skrevet det ned på, men når vi begynner å lese det er det ikke mye som stemmer. Vi har flaks og finner de 3 første av 9. Han hadde 10 men påstår en av de har blitt stjålet. Vi får en helvetes mye krabber men ingen hummer.

Johann og Ola på hummerfiske
Johann, Ola og Sverre
Johann drar i land nok en tom hummerteine
Tom teine

Fiskeleksjon på hummerfiske

Etter en del rot og leting finner vi 3 til. Vi får hummer. 2 stk i en teine, men den ene har rogn, så vi må kaste den ut igjen. Neste teine er det enda en hummer. 2 stk. Det er faktisk ikke gæli. Onkel mener det er verdensklasse. Det er ihvertfall ikke hukommelsen hans, eller fiskekunnskapene til Johann. Den eldste av småungene. Vi klarer å finne de 3 siste teinene etter en sykt mye leting og kjøring med båten. Vi får dagens første fisk. Johann skriker ut at det er en Steinbitt. Jeg setter kaffen i halsen før jeg klarer å gapskratte. Det er en bånnulke som vi erfarne kaller det. Ikke akkurat en delikatesse som en steinbit er. Isteden en totalt uspiselig fisk. Så han får en leksjon i fiskearter av meg. Ikke at han bryr seg. Det vi bryr oss om er at vi finner den teina som onkel mener noen hadde stjålet for over en måned siden. Det er helt sjukt. Den har lagt rett ved der han kjører snekka flere ganger i uka men han har ikke sett den.

Bånnulke
Johann og «steinbiten»

Vel inne i havn igjen er faktisk alle enige om at det har vært en vellykket tur. Småungene har fått litt læring av den eldre fetteren sin. Både om fisk og hummerfiske, og andre ting de kan ta med seg videre i livet. Når vi setter foten på land er mest sannsynlig alt glemt. Tenk å ikke suge til seg av all min livserfaring. Alle krongler seg inn i den lille Seaten, ettersom de ikke orker å gå hjem. Selvom det hadde vært varmere. Selv for Sverre som møtte opp i de tre Aér: adidasbukse, ankelsokker og anorakk.

Siste runde med hummerfiske for i år

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *